Barna
(denne siden er fremdeles under konstruksjon)
Godwin 18.12.2006
Godwin er yngste sønnen til Silas og Sanatu. Da vi ankom barnehjemmet var han en liten 2-åring som var vant til å være kongen av huset med sitt sjarmerende smil. Etterhvert utviklet han seg til å bli en veldig omtenksom liten gutt, som er livredd mopeder og lastebiler. Godwin elsker mat, og spiser det meste han kommer over. Han hater å gå med bukse eller truse, og sprader som oftest rundt i bare t-skjorte.
Dalila 21.1.2006
Dalila elsker å klikke rundt i huset på for store sko med høye heler, og er ofte å finne i følgende antrekk: stor gul basketshorts med matchende gul baskettrøye, og høyhelte pensko. Hun kjeder seg fort, og da går hun rundt og klør seg i hodet til hun finner på noe bedre å gjøre. Hun er veldig glad i fysisk kontakt, og kan sitte i timesvis og slappe av på fanget ditt. Jenta snakket kun Dagbani da hun kom på barnehjemmet, men i løpet av noen måneder ble hun en av de sterkeste i engelsk på barnehjemmet. Og hun er veldig velartikulert når hun først føler for å fortelle noe.
Christian 28.4.2005
Christian går alltid rundt med et smart lite smil, som om han har en hemmelig plan som du ikke får lov til å være med på enda. Han er en veldig glad gutt, og gråter bare når han føler noe er veldig urettferdig. Han leker fint med andre, men nyter sitt eget selskap til det fulle, og kan sitte i flere timer alene med kun et par leker og sin egen fantasi.
Han stammer litt, og dette spesielt når han skal forsøke ordne opp i noe. En gang forsøkte han fortelle meg noe, men han klarte ikke få ut ordene. Da tok han tak i hånda mi og geleidet meg inn på guttene sitt rom, inn på badet deres, kikket, snudde, spaserte gjennom stua, gjennom kjøkketen og dro meg til slutt med ut i 'hagen'. Da strenet han bort til en av de andre smågutta, dro ned shortsen hans, pekte på den nakne barnestumpen og ropte ut "He has that too!". Alt for å vise at Pleasant (er ikke lenger på barnehjemmet) hadde fått varmeutslett også på rumpa!
Wahabu 17.3.2005
Wahabu ELSKER å danse, og han er ikke den typiske 4 år gamle danseren, nå nei! Denne gutten er som en av de store kara som du ser i MTV-musikkvideoer, bare enda kulere!
Hans personlighet er veldig rolig, men noen ganger ser man en helt annerledes Wahabu. En selvsikker, tøff liten gutt, som virker som en liten voksen på en utrolig sjarmerende måte. Når du gir han positiv oppmerksomhet er han takknemlig, og du kan se at han vokser på det som person. Han har veldig gode, realistiske observasjoner av de andre barna, som han ofte liker å dele med de voksne.
Vida 31.7.2004
Vida har det største smilet i hele Tamale! Hun er ekstremt energisk, og hopper alltid rundt. Hun kan sitte i sin egen verden og finne på leker kun basert på sin egen fantasi, som har høy underholdningsverdi for henne.
Hun krever ikke oppmerksomhet, men hun tar den! Hvis du først får henne til å slappe av på fanget ditt, så sovner hun som oftest etterpå, da hun blir utslitt av å slappe av.
Rebecca 20.10.2003
Rebecca er søsteren til Vida, og i motsetning til Vida tar hun ikke oppmerksomhet, men hun vokser på det når hun får det. Hun er veldig redd for tilsnakk, og fryser fullstendig når hun innser at hun har gjort noe hun ikke skulle, og du konfronterer henne med det. I undervisningstimene blir hun veldig sjenert når du spør henne om noe, og hun ligger veldig langt etter klassen. Hun er veldig glad, og veldig bevisst på sine omgivelser, selv om hun sjeldent fokuserer på de. Det er flere ganger blitt reflektert rundt hva som kan ha skjedd før Rebecca og Vida kom til barnehjemmet, men det er vanskelig å finne et svar, eller trekke en konklusjon, da det bare blir basert på antagelser. Søstrene var fraskilt i årene før de kom på barnehjemmet.
Debby 2.2.2005
Kom også på barnehjemmet tidligere i år. Faren hennes er død, men moren hennes lever, og kom på besøk da Malin var på barnehjemmet. Dessverre kjente ikke Debby igjen moren. Men moren var kjempeglad for å se at alt stod så bra til med datteren. Debby snakket visstnok ikke når hun kom til hjemmet. Nå er hun mer snakkesalig, og leker med de andre, selv om hun også holder seg mye for seg selv. Hun er alltid blid og glad, en utrolig skjønn jente.
Joshua 24.3.2009
Moren døde ti dager etter han ble født. Han hadde store sår i hodet og ingen kunne (eller ville) fortelle hvor han hadde fått det fra. Frivillige som var med Silas og så på Joshua sa han ikke burde ta imot babyen fordi han ville dø innen kort tid, men Joshua har det strålende og har blitt en sterk og fin gutt. Bra Silas ikke hørte på dem!
Wunpini Samed 2.9.2006
Han kom også til barnehjemmet etter mars i år. Han er en liten plugg av en gutt, spiser alltid opp maten sin og har en solid dobbelhake av den grunn! Tydeligvis er han sen med å utvikle språk, for det er veldig vanskelig å forstå han, og vanligvis bare peker han og lager lyder. Men han er veldig blid og klatrer overalt, og danser masse.
Fuseini 21.4.2006
Han og Wunpini krangler hele tiden, men de er så nær i alder at det er kanskje ikke så rart. Fuseini var som Silas sier "an ugly boy". Han var dekket i utslett og var helt utsultet når han kom til hjemmet, men nå ser han heldigvis sunn og frisk ut. Han snakker perfekt Dagbani, så han var litt forvirret over å måtte snakke engelsk. Han driver og smører bæsj utover gulvene når han er alene, og selv om han er sunn og frisk, så er det tydelig at han ikke har det bra. Når han kom til hjemmet så begynte han å hylgråte hvis de tok på han. Men nå er han en flott liten gutt, veldig glad i musikk - og mobiltelefoner!
Kom på barnehjemmet etter mars i år.
Fadila 25.6.2002
Fadila er femte mor i huset! Da vi jobbet på barnehjemmet var hun den eldste av jentene som ikke var på skolen, og var derfor veldig vant til å være sjefen for de minste. Hun er usedvanlig smart og full av meninger, og er en liten voksen på mange måter. Hun føler at hun er ansvarlig for de minste barna, noe som gjør henne til ei streng lita frøken. Hun har en fantastisk humor og elsker å synge og danse! Nå har hun heldigvis startet på skolen, noe hun sannsynligvis har stort utbytte av, da hun er språklig sterk, og veldig lærevillig.
Sadic 10.7.2005
Mariam 13.4.2004
Mathias 27.7.2002
Mathias er en veldig intelligent gutt, som elsker å spille fotball i gården. Før han fikk begynne på skolen slet han med å finne sin plass på hjemmet. Han var den eneste gutten over 3 år som ikke gikk på skolen, noe som resulterte i at han ble veldig kontaktsøkende, men visste ikke helt hvordan han skulle gå frem. Han smiler alltid, til og med når han er trist. Nå som han går på skolen har han Excellent i hvert eneste fag, og er best i klassen i flere av fagene!
Precious 20.8.2000
Precious er ei utrolig flink og hjelpsom jente. Hun tar alltid oppvasken med et stort smil, mens hun synger og danser på den vaklende lille krakken for å nå opp til vasken. Hun har et smittsomt smil, og løper alltid rundt og fniser. Hun bodde hos sin mor, far og onkel for noen år siden, men så ble hun syk i flere måneder. Og plutselig en natt døde faren. Vi er litt usikre på hva som skjedde etter dette, men hun ble tatt med til Mercy Orphanage dagen etter at faren døde.
Tiyumba Rejoice 18.1.2001
Tiyumba er datteren til Silas og Sanatu og har den største og kraftigste stemmen som noensinne har kommet ut av en niårings munn. Latteren hennes høres gjennom hele barnehjemmet, gjerne akkompanert med litt synging og dansing. Jenta er full av selvtillitt og nærmer seg tenårene med stormskritt!
Gideon 20.10.1995
Gideon er sønnen til Silas og Sanatu. I motsetning til sin søster er han mer stille og sjenert, men også veldig voksen for alderen. Han er veldig ansvarsfull, og finner aldri på noe tull. Han drømmer om å bli fotballspiller en vakker dag.
Gideon og Francis
Francis 30.1.1995
I am Francis. My favorite subjects in school are math and science. I used to dream about being a bank chief when I grow up. But one day I had a vision, and God told me I should take care of orphans, now this is what I intend to do.
My sister, mother and father were ill, and passed away. My brother Richmond and I were given into our grandmother’s care, but she could not afford to care for us. We were instead sent to our uncle. His wife used to beat us almost every day, and we didn’t get money for food, so we were forced to beg on the streets. One day our father’s best friend to come to his house, and he said that some white people would come and take us. We were sent to Mercy Orphanage, where we are now living. There are many other children here, and I love children, so it is great!
Richmond 12 år
Richmond 17.4.1997
Hello, my name is Richmond.
Where I lived before, we used to go to school, but when our parents died, we couldn’t go to school anymore. Now we are happy, because we go to school every week day. But still my favorite day of the week is Friday, since that means it’s the weekend!
I want to be a doctor when I grow up, and treat people who are ill and one day I want to go to America.
My favorite food is rise and stew, even if I ever go to a restaurant, this is what I will order!
Diana 7.6.2002
My name is Diana, and I live at Mercy Orphanage in Tamale, Ghana. When my dad fell sick, a man called Pastor James took me to Mercy Ophanage. I really like it here, especially since we always have water, and we get food 3 times a day. Fried rise and eggs is my favorite food. I love everything our Mom Sanatu serves us. All of the other children are my best friends, and playing with them is the thing I like the most here.
Bilder av: Caroline Wahlberg, Madeleine Desalegn, Marianne Helgen, Malin Namdal, Mali Brevik og Christer Lindesteg